Dette innlegget bygger videre på forrige innlegg der vi introduserte bruk av tankekart som en arbeidsmåte og et klokt grep å gjøre for å få idéer opp og frem. Tankekart er en måte å synliggjøre sammenheng og rød tråd i arbeidet. Mange etterspør også tips og ideer til innhold for prosjektarbeid – og ikke minst hvordan komme i gang. Det er derfor vi har valgt å vise ved hjelp av tankekart hvordan man kan gjøre dette.

Vi opplever ofte i møte med barnehagefolk, og på ulike idéforum, at mange trenger konkrete tips og ideer til hvordan komme i gang med prosjektarbeid. Men gjerne også etter at det er valgt ut tema for prosjektarbeid, ønsker mange tips til hvordan de kan jobbe med temaet. Altså hvilket innhold man skal planlegge på vegne av barna. Dette innlegget skal derfor handle om hvordan vi kan tenke kreativt og helhetlig når vi skal i gang med planlegging av prosjektarbeid i barnehagen.

Det er tid for prosjektsamling og rommet er omtenksomt iscenesatt til en ny fellesskapsopplevelse. Musikk og lys strømmer ut i rommet. På gulvet ligger et stort teppe vi skal samle oss rundt. Her ligger det tegneplater klare med barnas portrettbilder og en lite ark montert til å tegne på. Det ligger en spent stemning blant barna når de kommer inn i rommet.

Dette innlegget er viet til estetikkens rolle i barnehagens prosjektarbeider, nærmere bestemt bruk av symboler som et estetisk virkemiddel og rød tråd. Vi har i en årrekke strukket oss etter å skape sammenheng og varighet i de prosjektarbeidene barn og voksne deler i barnehagen, og her står gjennomgående bruk av et eller flere symboler sentralt.

Hva slags innhold velger vi å aktualisere for barn og hvor finner vi inspirasjon og impulser til barnehagens prosjektarbeider? Går vi først og fremst til tradisjonskulturen og de kjente temaer, eller tør vi kaste oss ut i ukjent terreng sammen med barna?

Thorsteinson skriver at «når barn og voksnes meningsskaping kobles til hverandre, kan prosjektbasert arbeid bidra til fornyet innsikt og forståelse for fenomener i verden og en barnehage i konstant endring.»
Hva er det vi vil at barn skal være? Hva slags samfunn er det vi skal ha? Hva slags kompetanser trenger vi for å mestre og påvirke fremtiden?

For å unngå estetisk kaos bør materiellet være presentert oversiktlig, innbydende og sortert mest mulig synlig for barna, både i hyller, oppbevaringsmoduler og kasser. Det kan være hensiktsmessig å oppbevare noe av materiellet i en bod osv, slik at man kan ta det frem når det trengs, eller for å tilføre noe nytt. Prinsippet ”mye av lite” fremfor ”lite av mye” er vesentlig.

Både barn og voksne faller lett inn i vaner som fører til at hverdagen, leken og relasjonene blir repeterende og rutinepreget. Når vi følger rutiner og handlingsmønstre på samme måte hver dag skaper vi mer, eller mindre varige forståelser av oss selv og andre. Rommene i barnehagen må signalisere og invitere til at her er det plass til å leke.

Hva er vesentlig for å gi barn mulighet til å forme hverdagen og leken sin? Ser vi barnehagens rom som medspiller eller motstander? Hvor ofte gjør vi endringer i rommet?

Barnehagelæreren må ta valg. Hva står på menyen i barnehagen? Hvilke retter velger vi på barnas vegne?