Prosjektsamlinger – en start uten prat

christine.jpg

Av
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

Christine Wallumrød
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler

 

Det er tid for prosjektsamling og rommet er omtenksomt iscenesatt til en ny fellesskapsopplevelse. Musikk og lys strømmer ut i rommet. På gulvet ligger et stort teppe vi skal samle oss rundt. Her ligger det tegneplater klare med barnas portrettbilder og en lite ark montert til å tegne på. Det ligger en spent stemning blant barna når de kommer inn i rommet. De finner plassene sine og lysbildene begynner å rulle på skjermen.  

Det starter med Pushwagners kunstbilde «Telly» og samstemt med musikken byttes lysbildene og barnas portretter fyller skjermen en etter en. Stemningen er høytidelig og munter og barna stemmer i hverandres navn i det bildene skiftes ut. Innimellom dukker Pushwagner og hans «Telly» opp igjen for å forstyrre og forundre oss. Etter at alle barnas portretter har rullet over skjermen blir barna invitert nærmere inn i sirkelen og impulsen til å tegne selvportrettet blir gitt.

bilde1.jpg

Dette var barnegruppa med femten 3 og 4 åringers første prosjektmøte med et av kunstuttrykkene til den norske samtidskunstneren Pushwagner. I samlingene kjente vi på et fellesskap, det å være i forbindelse til hverandre, uten at dette ble kommunisert med ord. Vi opplevde denne sanselige formen som meningsfull for barna, nettopp fordi det gis noe til sansene og opplevelsen knyttet oss sammen. Mennesker har et grunnleggende behov for å føle at man er verdifull og at man hører til. Dette er en måte samlingene kan styrke barnas identitet, trygghet, deltakelse og involvering. Vi håper også at det gir barna en følelse av mestring - at de duger - at de er verdt noe - at de er en del av noe større og at de spiller en rolle for andre?  

Alle som kjenner barnehagen vil antagelig assosiere ordet samling eller samlingsstund som en tradisjon innen barnehagepraksisen. Samlingsstunder et ofte et gjentagende fenomen, og av erfaring vet vi at disse fort kan gjennomføres med samme form, lik start og lik organisering. Eller hvordan er det hos dere?

Samlinger ses ofte på som sentrum for det pedagogiske arbeidet i barnehagene og med kloke valg kan vi gjøre samlingene til spennende møteplasser hvor prosjektarbeidet tilføres ny inspirasjon.

Hvordan gjør vi prosjektsamlingene uimotståelige å delta i?
Hva slags form på samlingen bruker vi for at innholdet skal treffe og berøre både hodene og hjertene våre?

Hva slags samlinger barnehager har og hvor ofte man har det er nok ganske ulikt. I utviklingen av prosjektsamlingene ble vi opptatt av dette spørsmålet; hvordan kan vi starte samlingen uten at den voksne innleder med å prate. Vi ble opptatt av hvordan vi kunne tilrettelegge samlingene slik at barn kunne være aktører. Aktører i et meningsfullt fellesskap.
Hvis vi skal stille krav til barnas konsentrasjon, hva slags uttrykksmåter velger vi for å skape sterke møter som samler barns oppmerksomhet?
Når vi velger å samle barna tar vi dem vekk fra deres viktigste gjøremål sammen, nemlig leken, og da bør det vi tilbyr og tilrettelegger være erfaringer som gir mening i barnas liv.

Vårt neste innlegg skal handle om hvordan man kan bruke et lekende samspill gjennom prosjektkarakterer slik at barn får de beste mulighetene til å være aktører i prosjektarbeidet.