FRA INNSIDEN: Tilgi oss, for vi vet hva vi gjør.

FRA INNSIDEN: Tilgi oss, for vi vet hva vi gjør.

«Har du en liste med punkter over hvordan vi skal gjøre det?» Berit Bae fortalte meg for mange år siden om hva hun oftest fikk spørsmål om når hun var rundt og snakket om anerkjennelse. Punktliste over hvordan gjøre anerkjennelse? Er anerkjennelse en metode?  Det samme kom tilbake til meg da jeg hørte et foredrag sammen Line Melvold, hvor foreleseren spør ut i salen: «Har dere prøvd å gjøre barns medvirkning noen gang? Det er skikkelig vanskelig. Det er jo aldri godt å vite hva barna vil finne på.»*

Read More

FRA INNSIDEN: Fang øyeblikket

FRA INNSIDEN: Fang øyeblikket

For en sommer! For et fantastisk vær, sier vi til hverandre etter endt ferie. Ja, nå kan vi ikke klage, er det andre som fortsetter. Og jeg er selvfølgelig enig. Samtidig tenker jeg at for mange mennesker kan sommeren ha vært både krevende og vanskelig. Selv med solfylte dager og deilige badetemperaturer. Vi vet for lite om hverandres tanker til å si at sommeren har vært fantastisk for alle.

Read More

FRA INNSIDEN: Hva går du på, Vilma?

FRA INNSIDEN: Hva går du på, Vilma?

På første spørsmål svarer hun alltid klart og tydelig: «Jeg heter Vilma»
Samme på andre: «5 år» 
Så kommer det tredje, da skjer det samme hver gang, kroppen hennes flytter seg nærmere min, hodet senker seg og blikket går ned. 

«Hva går du på da?? Håndball? Eller kanskje dans?» sier damen. 
Det er stille og jeg må svare. «Vilma går i barnehagen og når hun er hjemme da leker hun»
«Åååå» sier damen.

Read More

FRA INNSIDEN: Å høre til

FRA INNSIDEN: Å høre til

Jeg heter Noah, og jeg vil si litt om hvem jeg er. Hva jeg tenker på. De siste årene har mange av de voksne jeg treffer snakket om «tilhørighet». Om det å høre til et sted. Men jeg tror ikke de helt skjønner at spørsmålene kommer litt seint. For sånt begynner tidlig. Det kan begynne i magen til mora di, hjemme, i barnehagen, på skolen, hvor som helst. Eller, bare du blir redd nok, tidlig nok. Jeg skal først gi deg to historier om meg – den ene er sann. Du kan velge den som får deg til å føle deg best. Sånn som voksne stort sett gjør. Setter seg sjøl først.

Read More

2018: Det er den draumen… Til vår nye kunnskapsminister.

2018: Det er den draumen… Til vår nye kunnskapsminister.

Vi kommer til verden med en umoden hjerne. Hver sekund dannes det mellom 700 og 1000 nye nervekoblinger i et spedbarns hjerne. Barnets hjerne formes av erfaringer, og de aller første årene av et menneskes liv er fundamentet for trivsel, helse, adferd og læring. Arv og miljø er uløselig knyttet sammen. Når barn begynner i barnehagen påvirkes denne utviklingen av de barnehageansatte. Hvordan vi møter barn legger premissene for hvordan barn oppfatter seg selv og den verden de er født inn i. Ifølge Helsedirektoratet er psykiske lidelser landets mest kostnadskrevende sykdomsgruppe, total årlig kostnad er beregnet til 185 milliarder.

Read More

Til Justisministeren

Til Justisministeren

Da jeg hørte deg snakke på nyhetene om overgripere, og du kalte dem monstre, da du ba barn ta kontakt, og lovet dem hjelp – da tenkte jeg at du også kunne trenge litt hjelp.
Barns lojalitet tar liv. Barnets liv. Og denne lojaliteten, dette båndet mellom overgripere og barn, mellom hemmelighetene som deles, grensene som viskes ut, det er sterkt. Og skambelagt. Sterkere og mer skambelagt enn justisministeren ser ut til å forstå.

Read More

FRA INNSIDEN: Gir det mening?

FRA INNSIDEN: Gir det mening?

Tonene til «Hello» nærmest flyter ut av høyttalerne på avdelingen, og vi hører Lionel Ritchies silkemyke røst synge: «I love you …» Jeg ser meg rundt og oppdager at flere av barna rugger kroppen fra side til side i takt med tonene. Flere av dem har lært seg deler av teksten og synger med. Voksne synger også. Det er en helt vanlig onsdag i juni på avdelingen, og vi sitter og spiser lunsj. Det var et ønske fra barna å få lytte til «Hello». Pussig valg av musikk, tenker kanskje du? Det kan da ikke gi mening at «Hello» med Lionel Ritchie skal spilles i en barnehage? Eller kan det det?

Read More

Gnist – lyst til å bli bedre kjent med deg selv?

Gnist – lyst til å bli bedre kjent med deg selv?

Jeg er så heldig at jeg har muligheten til å samarbeide med en hel gjeng med kloke folk. En av disse er Einar Øverenget. Filosofen. Nå har han skrevet en ny bok med tittel Gnist – liv, valg og vilje, og jeg vil så gjerne at flere tar seg tid til å lese boken. Hvorfor det tenker du kanskje? Mange grunner til det altså. For min egen del er jeg så lei av overfladiskheten og lettvintheten at jeg trenger noe saftig å bryne hjernecellene mine på. Samtidig ønsker jeg alltid å lære – og denne gangen skulle det bli slik at jeg lærte mest om meg selv.

Read More

FRA INNSIDEN: Hvem er du?

FRA INNSIDEN: Hvem er du?

Når jeg treffer mennesker som utfordrer sider i meg – så tenker jeg ofte på barnet de engang var. Mulig jeg er feig som gjør det slik, men det gjør meg modigere og rausere i møtene. Jeg tenker på barnet som fortsatt finnes der inne, og på at behovene som ikke ble møtt en gang – eller mange ganger – kan komme til uttrykk på mange og ulike vis. Som sinna, apatisk, aggressiv, irritert, hysterisk, gråtende, hektisk, overfølsom, sur, klassens klovn, manipulerende – det finnes mange navn å sette på hverandre – og på hverandres følelsesuttrykk. 

Read More

FRA INNSIDEN: Når tangentene fjernes

FRA INNSIDEN: Når tangentene fjernes

En pianist sitter og spiller på kommunens nyervervede klaver og komponerer den vakreste musikk. Klaveret er nystemt og akustikken i rommet er perfekt. Pianisten er lykkelig, inspirert og kreativ. Alle i rommet nyter musikken hennes. En dag får pianisten beskjed om at kommunen må spare på klaveret, og fjerner de lyseste og mørkeste tonene lengst fra hendenes sentrum. Første fjernes de svarte tangentene og siden de hvite

Read More

FRA INNSIDEN: Enig og tro til Dovre faller

FRA INNSIDEN: Enig og tro til Dovre faller

Ferien er over og hverdagen har så absolutt gjort sitt nødvendige inntog. Jeg kjører oppover Gudbrandsdalen på vei mot Dovre kommune. Tankene mine går til pappa som jeg alltid har sett på som mitt Dovre. Trygge, rause og rolige pappa som stod der som en klippe for meg uansett hva det måtte være. Han trengte ikke engang å si til meg at han støttet meg – det var noe jeg tidlig forstod.

Read More

FRA INNSIDEN: Å lytte etter språk vi ikke kjenner og forstår

FRA INNSIDEN: Å lytte etter språk vi ikke kjenner og forstår

Jeg håper og tror at det ligger fast i oss, at når vi kjenner et menneske som på ulike måter strever i og med livet sitt, da får vi behov for å hjelpe. Vi ønsker å få til en forandring – til det bedre. Denne hjelpefunksjonen, dette ønsket om å være en styrke og en støtte for den andre kan likevel slå feil ut, hvis vi ikke forstår språket til den vi så gjerne vil hjelpe.

Read More

FRA INNSIDEN: Kom som du er

FRA INNSIDEN: Kom som du er

Kom som du er – dra som en litt annen.

Disse ordene står skrevet med bittesmå bokstaver nede i det ene hjørnet på en stor plakat som pryder veggene på et treningssenter jeg av og til avlegger et besøk. Jada, jeg innrømmer det gjerne. Jeg er et av støttemedlemmene. Poenget er at blikket mitt søker disse ordene hver gang jeg er der. Jeg tygger litt på dem, og kjenner at de gjør meg godt.

Read More

FRA INNSIDEN: I minefeltet

FRA INNSIDEN: I minefeltet

Mens vi venter i spenning på at ny Rammeplan skal komme, har jeg gjort meg noen refleksjoner i forhold til noe jeg lenge har vært opptatt av. I høringsutkastet står det blant annet at ”Barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan den kan forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.”

Read More