Jeg er inne i mitt siste år som student og har nettopp hatt min hovedpraksis i regi av profesjonsstudiet i psykologi. Jeg var utplassert på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. En del av praksisen var å ha egne pasienter, med tett oppfølging og veiledning. Mestringsfølelsen har vært helt på topp, den har vært midt imellom og, om jeg skal være ærlig, den har vært helt på bunn. Kanskje har den største prestasjonen min vært å ha klart å stå i disse store svingningene mellom følelsen av ekstase og håpløshet.