Inspirasjon til fleksible lekemiljøer i møte med de yngste barna

Av
Christine Wallumrød
Pedagogisk leder i Barnas Have på Nøtterøy, forfatter og fagformidler
Lene-Marie Monrad-Hole
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler
Lene Holte
Barnehagelærer, forfatter og fagformidler 

De siste årene har vi fått mulighet til å bistå mange barnehager i arbeidet med å utvikle barns lekemiljøer. Det vi har erfart i slike prosesser er hvor viktig det er med en tydelig struktur på hvordan dette arbeidet kan gjøres. Det er så fort gjort at det kan bli tilfeldigheter som styrer endringene hvis vi ikke har et fagfundament å jobbe ut ifra – noe å navigere etter. Derfor har vi utarbeidet 4 stikkord med utgangspunkt i det som kjennetegner barnas behov i leken. Vi erfarer at disse kan hjelpe ansatte med å strukturere og videreutvikle lekemiljøene. Dette er selvsagt ingen fasit eller oppskrift, men ment som en mulig veiviser slik at vi i større grad kan få til varige endringer i praksis.

I dette blogginnlegget vil vi vise eksempler på hvordan det helt konkret kan gjøres i møte med de yngste barna, og i neste blogginnlegg hvordan det kan gjøres i møte med eldre barn. Tusen takk til Barnas Have på Nøtterøy for at vi får jobbe og filme i deres inspirerende rom.

Eksempel 1:

1.FLEKSIBILITET

Fleksibilitet i rom og materialer utgjør en rød tråd i arbeid med lekemiljøer. Det handler om at barn skal få reelle muligheter til å sette i gang den leken som gir mening for dem selv. På den måten kan vi få miljøer som tilpasser seg barnas behov i lek, fremfor at det er barna som må tilpasse seg ofte statiske og tradisjonsstyrte rom. Fleksibiliteten gir mulighet for å skape nye lekeinvitasjoner når det er behov for det. Lek er bevegelse, og da trenger vi fleksible løsninger.

2. MATERIALER

For å øke fleksibiliteten anbefaler vi å skaffe det vi kaller grunnmaterialer. Det er materialer og elementer barn kan bygge leken sin med, eller som ansatte kan skape kroppslige møteplasser med slik vi har gjort i disse eksemplene. Her har vi skapt oversiktlige soner og møteplasser med utgangspunkt i kube, scenemoduler, baljer, kasser, et stort gulvteppe og sammenleggbare madrasser. Grunnmaterialene omtaler vi som basen i barnas lekemiljø, og de skal være til stede i rommene til enhver tid. Vi supplerer med tradisjonelle leker og elementer som gir de yngste barna mulighet til å holde på med det som i stor grad gir mening for dem: samle, fylle, frakte, tømme ut og sette saker i bevegelse. Og ikke minst steder å plassere kroppen: oppi baljer, inni kuben og oppå platåene.

3. MENGDE

Dette med mengde av grunnmaterialer, leker og rekvisitter er et sentralt poeng. Når vi vet at imitasjon og improvisasjon i stor grad kjennetegner de yngste barnas måte å være sammen på, trenger vi mengde av hvert enkelt materiell. Vi pleier ofte å si at vi trenger mye av lite i møte med yngre barn. Det motsatte – lite av mye - resulterer ofte i kamp, vern og konflikt mellom barna. Vår erfaring er at mengde virker inkluderende, og i større grad bringer barn sammen og reduserer stress og konflikter.

4. MØTEPLASSER

Når fleksibilitet, materialer og mengde er ivaretatt – ja, da kan vi begynne å skape kroppslige møteplasser. Igjen er det sentralt å presisere at møteplassene struktureres med utgangspunkt i barns behov i lek og for å ivareta deres spontane samværsformer. Når vi skal skape nye lekeinvitasjoner starter vi ofte med å flytte på de største grunnmaterialene først, og supplerer deretter med ulike definerte leker og rekvisitter – alt etter som hva barna liker å leke med.

Hvor ofte må vi skaffe nye ting? 

Mange kan lure på om det ofte må skaffes nye materialer og leker for å skape variasjon og holde lekemiljøene interessante og inspirerende for barna over tid. Men slik er det heldigvis ikke. Når grunnmaterialene er på plass, og i mengder og kloke kombinasjoner, er mye av jobben gjort. Da handler arbeidet i stor grad om å sette grunnmaterialene, ulike leker og rekvisitter sammen på ulike måter, og det vil i seg selv skape nye lekeinvitasjoner.  

Gjennom disse to filmsnuttene ønsker vi å vise hvor raskt rommet og lekeinvitasjonene kan endres med utgangspunkt i de samme grunnmaterialene.

Eksempel 2: