Åpne opp for ulike kjønnsuttrykk

«Vi forstår kjønnssegregering i barnehagen som uttrykk for hvordan samfunnet er med på å reprodusere stereotype forventinger til kjønn» (Jessen, Ohnstad, Adams Kvam & Bolstad, 2018).

Jeg er hjemme på besøk på Nøtterøy. Hjemme hos familien min. Lillesøsteren min er alt annet enn fornøyd. Barneskolen er ferdig og det skal avsluttes med en høytidelig feiring. Søsteren min har vært syk noen dager, og har fått beskjed av venninnene sine at alle jentene må gå med kjole for det har lærerne sagt. Akkurat slik som jeg var på denne tiden, ønsker også lillesøsteren min kun å gå i bukse. Hun syns det er vanskelig å velge mellom om å gjøre det andre forventer av henne, eller å velge det som gjør at hun «føler seg som seg selv». Jeg måtte skrive om dette. Jeg satt det inn i et barnehageperspektiv.

image1-1.jpeg

Juni er Pride-måneden. Årets Pride-tema er familie, og under FRI sin nettside står det at det er mange grunner til å utfordre og utvide familiebegrepet. For mange vil barnehagen være en type familie i mange år. Rammeplanen understreker blant annet at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme danning, læring, vennskap og felleskap og kommunikasjon og språk. Det blir derfor viktig å se på hvordan din barnehage er med på å enten opprettholde kjønnsnormer, eller utfordre etablerte rammer for hva som er «lov» eller ikke for ulike kjønn. Jeg mener at alle barn skal få kunne utfolde sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk fritt, og da er det viktig at voksne jobber for å ha et så mangfoldig og aksepterende miljø som mulig. Det blir viktig å åpne opp for ulike kjønnsuttrykk.

Synne Hall Arnøy sier til barnehage.no at barn som bryter samfunnets forventninger til kjønn, forstår dette allerede i en alder av 3-5 år (Jonassen, 2017). En studie fra Sverige viste at barn som hadde gått i barnehager som var kjønnsnøytrale i like stor grad som andre barn grupperte mennesker etter kjønn, men de knyttet ikke de tradisjonelle assosiasjonene til konseptene «kvinne» og «mann» som barn som ikke hadde gått i kjønnsnøytrale barnehager. De hadde i tillegg større sannsynlighet for å leke med ukjente barn av det motsatte kjønn, og det var mindre sannsynlig at de ble påvirket av stereotypier knyttet til kjønn (MacLellan, 2017). Dette understreker viktigheten av at man allerede i barnehagen oppfordrer til utforskning av kjønnsidentitet, mangfold og aksept. Det er man også pålagt gjennom rammeplanen, spesielt under punktene mangfold og gjensidig respekt samt likestilling og likeverd som man finner under barnehagens verdigrunnlag (Utdanningsdirektoratet, 2017). Her står det blant annet:

Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på.

Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.

Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.

Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.

Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.

Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.

Personalet må reflektere over sine egne holdninger for best mulig å kunne formidle og fremme likeverd og likestilling.

Det er ulike måter å angripe de etablerte normene og rammene samfunnet har skapt for kjønn, der noen allerede er nevnt i rammeplanen. Det står blant annet at barnehagene skal representere et mangfold av familieformer. Med å ta en gjennomgang av bøkene som tilbys barna i barnehagen, kan et av de bærende spørsmålene være om bøkene ivaretar mangfoldet av familier barn kommer fra. Åpenbart er dette viktig for de barna som kommer fra familier der det ikke er en mor og en far, men det er også viktig at alle barn utvider sin forståelse av begrepet «familie».

Det står også eksplisitt i rammeplanen at personalet må reflektere over egne holdninger. Lotta Rajalin fortalte under et foredrag for TEDxTalks om hvordan man automatisk knytter ulike elementer til ulike kjønn. Lyse farger som rosa hører til jenter, mørke farger som svart hører til gutter. Å være lei seg er mer greit for jenter, å være sint hører mer til gutter. Ulike beskrivelser knyttes også til de ulike kjønnene, som kan være med på å forme hva barn forventer fra omverdenen. Jenter er søte og snille, gutter er tøffe og kule. Rajalin mener at man skal reflektere over eget ordbruk og egen oppførsel rundt barn, slik at man ikke formidler ulike forventninger til ulike barn kun basert på kjønn. Dette kan trekkes til noe Ragnhild Andresen kaller for dobbel standard (Løvbrøtte, 2010). Dobbel standard handler om at lik handling fra gutter og jenter, fører til ulike responser. Resultatet kan bli at kjønnene oppfører seg ulikt basert på responser fra miljøet.

I lekemiljøene er det også mye som kan gjøres for å åpne opp for ulike kjønnsuttrykk. I stedet for å ha separerte lekerom med biler og dinosaurer i et blått rom, og dukker og tegnesaker i et rosa rom, kan man i større grad tilby nøytrale grunnmaterialer som ikke er spesifikt knyttet til verken kjønn, eller en bestemt type lek. Dette er materialer som for eksempel kasser, planker, stoffer, kabeltromler, gjenbruksmaterialer og lignende som barn trenger til å bygge leken sin. Når slikt materiale tilbys i mengder - altså nok til alle - utgjør det grunnmaterialene i lekemiljøene. Selvfølgelig skal barn også ha tilgang på definert lekemateriell slik som dukker, biler og dyr i kombinasjon med grunnmaterialene. Men ved å spørre barn hva de trenger til leken sin er det større mulighet for at hver og en faktisk velger ut fra egne preferanser fremfor kjønn (Holte & Monrad-Hole i Melvold, 2018). Rajalin viser i tillegg til bilder i barnehagen der hun har jobbet hvor de har hatt en robot utkledd i et ballerinaskjørt, og barbie-dukker som rir på dinosaurer. Utkledningsstasjonene kan også ha bilder på veggen som inspirerer til ulike kjønnsuttrykk. Videre har Nina Rossholt sagt at man som voksen burde gripe inn hvis man ser at et kjønn har fått monopol på en arena, eksempelvis hvis «restaurant-lek» blir forbeholdt jenter (Sandnes, 2009).

Sandnes (2009) skriver: «Likestillingsarbeid i barnehagen trenger ikke å handle om store prosjekter eller at gutter og jenter skal bli like, men om små endringer i hvordan man møter barna i hverdagssituasjoner».  Daglig leder i Frognerkilen barnehage i Oslo, Ingrid Kvithyld, beskriver til barnehage.no at å jobbe med mangfold og kjønnsroller ikke er vanskelig, men at det krever bevisstgjøring (Jonassen, 2017). Kvithyld poengterer i tillegg viktigheten av samarbeid med foreldre. Det kan derimot oppfattes som vanskelig å jobbe med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet i barnehager, hvis man føler man mangler grunnleggende kunnskap på emnet. FRI har blant annet et noe som kalles rosa kompetanse. Dette er et kompetansemiljø som tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns-og seksualitetsmangfold til blant annet barnehager (FRI, udatert).

Det er funnet at barn som er transkjønnede og som blir støttet av familien, har det like bra som andre barn mentalt. Som regel har man funnet at disse barna har flere psykiske plager, og man tenker seg da at støtten fra familien spiller en viktig rolle (Jonassen, 2017). Om det er slik at ens kjønnsidentitet ikke blir støttet hjemmefra, er det desto mer viktig at barnehagen stiller opp og blir den familien barnet så sårt trenger. Jeg ser meg enig i sitatet nevnt innledningsvis. Barnehagen kan være med på å opprettholde stereotypiske forventninger til kjønn. Det betyr på den andre siden at barnehagen også kan være med på å bryte grensene og utvikle et bevisst forhold til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Barnehagene kan altså være med på å åpne opp for ulike kjønnsuttrykk, der noen eksempler er gitt gjennom teksten.

Og lillesøster? Joda, hun tok på seg bukse på avslutningen. Hun måtte følge sin egen stemme, tross alt. Det endte godt, og det var også noen andre jenter som dukket opp i bukse. Lærerne hadde slettes ikke fortalt at alle jentene måtte gå i kjole. De hadde sagt at man skulle pynte seg, og gjerne ha på seg noe av det fineste man hadde. Det er likevel overaskende at mange av jentene i klassen tolket dette som at de måtte ha på seg kjole. Misforstå meg rett. Man skal ikke sanksjoneres for å like det kjønnsnormative, som også blir understreket av Jessen, Ohnstad, Adams Kvam og Bolstad (2018). Det er derimot viktig å åpne opp for ulike kjønnsuttrykk, ikke bare i juni, men hele året rundt. Både i hjemmet, i arbeidslivet, på skolene og i barnehagene.

Og som en ekstra flott avslutning: Kjønnsinkongruens er nå fjernet som en psykisk lidelse i ICD-11 (World Health Organization, 2018).

 

Referanser

FRI. (udatert). Rosa kompetanse. Hentet 19. juni 2018 fra https://foreningenfri.no/rosa-kompetanse/

Jessen, R. S., Ohnstad, A., Adams Kvam, E., & Bolstad, Silje-Håvard (2018, 10. april). Kronikk om kjønnsnormer i barnehagen. Hentet fra https://www.psykologforeningen.no/foreningen/utvalg-raad-og-interesseforeninger/psykologfaglig-nettverk-for-seksualitets-og-kjoennsmangfold/nyheter/kronikk-om-kjoennsnormer-i-barnehagen [19.06.2018]

Jonassen, T. (2017, 14. mars) Barnehagen bør ha rollemodeller for barn utenfor normen. Hentet fra https://www.barnehage.no/artikler/barnehagen-bor-ha-rollemodeller-for-barn-utenfor-normen/427546 [19.06.2018]

Løvbrøtte, K. (2010) Hvordan kommuniserer personalet i barnehagen med gutter og jenter? Og hva sier barna om sin opplevelse av kjønn? (Masteroppgave, Høgskolen i Vestfold, Norge). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/149146/Loevbroette-2010-Hvordan-kommuniserer-personalet-i-barnehagen-med-gutter-og-jenter.pdf?sequence=1

MacLellan, L. (2017, 18. juni) Sweden’s gender-neutral preschools produce kids who are more likely to succeed. Hentet fra https://qz.com/1006928/swedens-gender-neutral-preschools-produce-kids-who-are-more-likely-to-succeed/ [19.06.2018]

Melvold, L. (red). (2018). Livsmestring i barnehagen (s. 89-96). Oslo: Kommuneforlaget

Rajalin, L. (4. februar 2016). Gender-neutral pre-school: something for my kid? [Videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=C1G1K7-kJxY

Sandnes, H. E. (2009, 18. juli) Nytt blikk på kjønn i barnehagen. Hentet fra https://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-likestilling/2009/07/nytt-blikk-pa-kjonn-i-barnehagen [19.06.2018]

Utdanningsdirektoratet (2017, 1. august). Rammeplan for barnehagen. Hentet 19. juli fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

World Health Organization (2018, 18. juni). WHO: Revision of ICD-11 (gender incongruence/transgender) – questions and answer [Videoklipp]. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=kyCgz0z05Ik