­­Psykisk helsefremmende barnehager - opplevelser av mening og sammenheng

Dette er et 3-årig forskningsprosjekt om psykisk helsefremmende mennesker og miljøer i barnehagen.

Tidsperiode: september 2017 – august 2020.

Styd kommunikasjon har ikke mottatt forskningsmidler til dette prosjektet, men gjennom SkatteFUNN ordningen får vi refundert 20% av våre utgifter knyttet til alt arbeid vi utfører. Vi har 9 pilotbarnehager som samarbeidspartnere i prosjektet. I dette prosjektet skal alle ansatte i pilotbarnehagene gjennom en opplæringsprosess tilknyttet barns artsobligatoriske behov og hva som derfor vil være et psykisk helsefremmende barnehagemiljø.

 

Hvorfor et prosjekt om psykisk helse?

Vi er under press, og det vises i befolkningens psykiske helse. Innledningen til regjeringens strategi for perioden 2017–2022 for god psykisk helse «Mestre hele livet» er som følger:

Grunnlaget for god psykisk helse legges ikke bare i helsesektoren. Det legges i alle sektorer i hele samfunnet. Det legges i barnehager og skoler der barn får utfordringene og omsorgen de trenger. Det legges på arbeidsplasser og idrettsplasser der alle finner mening og har sin rolle i fellesskapet. Det legges rundt matbord der man blir både mett og sett. Grunnlaget for god psykisk helse legges når vi tør å snakke like høyt om vonde tanker som vonde knær. For det er jo ingen grunn til å hviske. Vi har alle en psykisk og en fysisk helse. Gjennom et langt liv vil de fleste av oss oppleve å ha det både godt og vondt – både på utsiden og på innsiden. Det er helt normalt. Psykt normalt.

 

Barnehjernen

En barnehjerne nær tredobler sin vekt fra fødsel til ettårsalder. Deretter skjer det en langsom vekst frem til barnet er 5–6 år. I denne perioden oppstår en enorm økning i koblinger (synapser) mellom hjernens milliarder av nerveceller, samtidig som barnet lærer – om seg selv og om verden. Disse koblingene danner finmaskede nettverk for styring av bevegelser, for tolkning av sanseinformasjon, for tanker og for følelser som igjen utvikles og samordnes. Denne biologiske utviklingen av hjernenettverkene drives av meningsfull bruk – det vil si gjennom aktiviteter som barnet oppfatter som viktige. Dette vet vi, men hvordan jobbe med dette systematisk i barnehagene og møte det på en realistisk og god måte?

 

Kvalitet for barna

Vi vet at barnehager med høy kvalitet blant annet handler om små barnegrupper, høy voksen–barn-ratio, høyt utdannet personale og omsorgspersoner med høy grad av profesjonell relasjonskompetanse, og at de sterkeste effektene på barns psykiske helse er de prosessuelle kvalitetene (Folkehelseinstituttet, 2014).

Vi vet at kvaliteten på rommene i barnehagen (målt gjennom «Early Childhood Environment Rating Scale-Revised) interagerte med sikker tilknytning til mor. Det vil si at der hvor barnet har en trygg tilknytning og barnehagen skåret høyt på kvalitet, viste barna til redusert kortisol utover dagen. En trygg tilknytning med dårligere kvalitet på rommene i barnehagen viste til økt kortisol hos disse barna, noe forfatterne sier kan være fordi barn med sikker tilknytning i større grad blir satt ut av lav kvalitet. (Sanne Melvold, 2018 s. 58).

 

Kjerneelementer

Et psykisk helsefremmende miljø for barn inneholder enkelte godt dokumenterte kjerneelementer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) som vi ønsker å se på:

  • Alle bør ha tilgang til miljøer med vennskap og sosial støtte, og oppleve positive relasjoner til voksne, jevnaldrende og yngre. Det betyr blant annet at ingen bør utsettes for diskriminering, mobbing eller å bli holdt utenfor fellesskapet av jevnaldrende.
  • Alle bør få oppleve mestring. Ingen bør oppleve å tape på alle arenaer og områder i livet. Kravene en utsettes for, bør være rimelige ut fra den enkeltes forutsetninger og muligheter. Å lykkes med noe bidrar til et positivt selvbilde og en positiv identitet.
  • Alle bør få muligheter til engasjement og være med på å påvirke sin egen hverdag og sine omgivelser. Dette bidrar til å skape positive holdninger og motvirke passivitet og likegyldighet.

 

Digitalt hjelpemiddel

Det vil kreve forskning og kartlegging av behovene for ny kunnskap, og hvordan man best mulig måte kan nyttiggjøre seg kunnskapen gjennom å systematisere kompetanseutviklingen. I dette arbeidet skal vi utvikle en digital løsning som skal dokumentere arbeidet i personalgruppene.

Når vi har funnet frem til kunnskapen som skal inngå i løsningen, må vi finne ut hvordan denne best integreres i et digitalt verktøy. Målet er å utvikle et nytt digitalt verktøy som skal sikre at barnehager overholder rutiner i forbindelse med helsefremmende tiltak i større grad enn i dag. Til forskjell fra eksisterende løsninger og systemer vil dette verktøyet fokuserer på de ansatte i barnehagene – ingen barn skal måles eller kartlegges. Målet med løsningen er å gjøre det enklere for de ansatte å omsette teori om helsefremmende tiltak til ny praksis.

Her må vi eksperimentere med ulike måter å bygge en løsning på. Hensikten med eksperimenteringen er å finne frem til et alternativ som sikrer at kunnskap tilegnes samtidig som opplæringen omsettes til praksis. Verktøyet skal programmeres av Kommuneforlaget AS i tett dialog med oss. Vi utarbeider en kravspesifikasjon for løsningen hvor programmererne skal finne frem til gode løsninger, samt programmere et intuitivt brukergrensesnitt. Fordi verktøyet skal benyttes av private og offentlige barnehager av ulike størrelser blir det viktig å finne frem til en løsning som vil fungere godt for alle.

 

Pilotbarnehagene

Pilotbarnehagene vil være med å forme innholdet i opplæringsplanen og selv få opplæring i tematikken i perioden prosjektet pågår. Det er ingen barn som skal kartlegges eller testes, og det er ingen eksterne som kommer inn for å observere eller teste barn. Vi jobber kun med personalet og dokumenterer systematisk arbeidet som gjøres under opplæringen. Dette gjør vi for å finne frem til hvordan verktøyet skal sikre at innholdet i rammeplanen overholdes. Foreldre og foreldremedvirkning vil bli en viktig del av prosjektet der vi ønsker å bruke foreldre som informanter til hvordan samarbeide om barns psykiske helse.

 

Pilotbarnehagene er

Askeladden barnehage – Nesodden
Smedhusåsen barnehage – Dilling
Hola barnehage – Oslo
Østre Slagen barnehager – Tønsberg
Røren barnehage – Øvre Eiker
Maurtua barnehage – Øvre Eiker

 
 
STYD_PH_Logo_RGB_Hoved-kopi.png